Av og til Er savn min største fiende

2009 Det året jeg var stygg, hadde Svineinfluensa og drakk litt mye øl

Det er så nærme jul at jeg går å er sur hver fjerde time. Og det blir jeg sliten av. og det blir de rundt meg også. Men hoi, jeg og Clammis drakk faktisk en julebrus mens vi så på dexter. Vi drakk en hver.

Jeg prøver midt oppi all denne julehysterien,(altså min frykt for julen) å Gjennomføre Sushi-Tirsdag, Men hittil er jeg ganske alene. Folk synes det høres koselig ut, men ingen vil jo være med fordi de skal spare pengene sine til julegaver, julepynt, julekjoler og julekallendere, julekaker, julekaffe, og annet julesvada. Og akkurat nå sliter jeg bittelitt med mitt lille snev av dobbeltmoral, fordi jeg har vært i Kristiansund og spist masse Kakemenn.

En annene ting, er at jeg prøver å planlegge min første jul alene. Men midt i min planlegging av hvor lenge grandisen skal steke og om jeg skal spandere på meg litt ekstra ost oppå ( det er jo trossalt Julaften da dere) Så kommer de sjelene som er så glade i julen å mener at den ikke kan feires alene. Å så, nå kommer det beste (værste) De innviterer meg til jul. Jeg har blitt invitert av 6 stykker til jul. Og alle forteller om at jeg er velkommen osv osv. Dette eksluderer alle familiemedlemer som forsåvidt ikke har invitert meg til jul.. ( men man trenger jo kanskje ikke å bli invitert av de da) Vi snakker om venner, venner som jeg liker dele fine ting med, slike som natta-røyken, Drommedarkaffe, Dagen-der-på-middag og latterkramper. Da vil jeg jo ikke "dele julen" med dem.

Altså dette er ett innlegg uten moral. Jeg mener ikke at jeg ikke forstår hvorfor folk liker julen, og jeg er jo kjempetakknemmelig for å bli invitert, at folk bryr seg. Men hvis du sitter en onsdagskveld alene med en grandis, greit nok, det er litt trist, men tenk på alt det fine du kan gjøre den onsdagen. Nå bor jeg jo i kollektiv, og jeg kan ikke huske sist jeg danset til Patti smith i bare trusa.. Og jeg er også en skap-salme-sanger. og jeg tror ikke det er så mange av studentene i denne bygården som skal være hjemme i jula. så da kan jeg synge "det har ei rose sprunge" av full hals.

Det er ett faktum at julen gjør meg trist. Jeg blir urolig og redd i kroppen i jula. Og folk ser det, tror jeg. Men jeg vil ikke være samvittighetsletteren til noen. Jeg vil heller ikke ødelegge yndlingsdagen til folk, fordi jeg ikke liker den. Det er nok best jeg er alene i jula, og hei, Julaften er jo ikke en helligdag, drommis er åpent å jeg kan ta meg en kaffe og en røyk, surre i nordre og lukke øynene for julepynt, høre på Bon Iver. lage snøengler (hvis det er snø da) å så kan jeg gå å se på alle de glade menneskene som gleder seg til julemiddag og pakker.
Hvem var det egentlig som sa at julen er gavmildhetens periode og at det er da man skal være sammen med venner familie, feire at solen snur, at man feirer en søt liten fyr som het jesus, ble født og at han gjorde mye bra for folk. Da kunne vi like gjerne feiret meg, hvor mange blir ikke glade når jeg ler? er ikke det ett under at folk som jeg ikke kjenner ler når jeg gjør det? Jeg er også en pjuskemester på høyt plan, baker gode brød. selv om jeg ikke har noe fisk å tilby, kan jeg også mette folk med hjemmebaket brød, med hapå om det så skulle være. Off, jeg blir litt sliten av min egen pesimisme. Men det er snart jul, og jeg er litt sur. Men jeg er også litt glad, men det har jo selfølgelig ingenting med julen gjøre

Jeg har jo hatt svineinfluensa, så da dør jeg ikke med det første. Hadde jeg vært Farmor hadde jeg banket i bordet, Jeg gjør det for hennes del. man kan jo aldri vite. Sist gang jeg så en svart katt krysse veien min, kræsja jeg med en skigard.
Jeg fikk meg pannlugg samtidig som jeg fikk meg briller, så ifølge mine samboere så ser jeg ut som Wilma i Scooby Doo. Men HALLO, jeg bor med en dverg, En barbie og ei med "tutræv" de er ikke så veldig mye bedre selv. Jeg bruker de fleste pengene mine på røyk og kaffe og ØL. Jeg leser altforlite pensum. Og har vært tom for hårspray og maskara i ett halvt år. Blir dette året jeg var stygg, nektet å feire jul, røyka på meg kohls og drakk opp penga mine???
Eller kanskje det blir det året jeg hørte på Bon Iver, Cat steevens, Satt på brune puber og snakka med folk som levde livet og var lykkelige, leste bøker som ga meg noe, Lærte meg lage mat, betalte alle regningene mine før forfall, hadde en jobb, og mange venner.

Hmm.. året er ikke ferdig enda.. jeg har jo ca 2 måndeder igjen å finne det ut på

Fest på Loftet

Da ble det duket til fest her i kollektivet. Planen var at vi skulle på samfunnet å danse, men jeg husker ikke helt hvorfor vi ikke gjorde det.. noe sier meg at jeg var glad at ting ble som de ble.

Selv om jeg våknet med total fylleangst, fordi jeg gikk rett inn til naboene og slo meg til rette. JEG HATER JO NABOER. Nå må jeg sikkert si hei til de når jeg går opp trappa.

vi ble invitert på nach til en av de, der jeg faktisk koset meg, selv om de var naboer og hadde det større enn her på loftet og betalte mindre i leie.

Etterhvert ble jeg av grunner som ikke skal nevnes forferdelig sur på Camilla. så jeg forlot naboene og dro opp på loftet å snakket litt med psykologistudentene som hadde kapret sofaen her oppe.

Vi spilte til tider så høy musikk at jeg skulle ønske vi fikk klager, siden ingen klager på noe vi gjør. men det er nok fordi vi er ca perfekte.

Det verste med det å ha fest er jo å rydde opp etterpå, men siden så mange Crasha her på loftet gikk oppvaskningen som smurt. Camilla lagde mat til oss og stilte opp med cola, og mange av oss satt der og hadde F-angst sammen, den fineste angsten er den som kan deles. husk det folkens.




Så neste gang bør du komme å stoppe meg i å konversere med Naboer.

Det snødde her i går, å jeg ville nesten bare dø, gråte å tisse meg ut samtidig. Men vi dro på Mormors å drakk øl isteden.