Bah.

Klokken 08 sjanglet jeg hjemover, det var faktisk litt mildt i været, lyst og fuglene sang. Når jeg kom inn døren, desperat etter å tisse, møtte jeg Mona som skulle på jobb. jeg sov resten av dagen, å sto opp til middag. Verdø. Ellers har dagen min vært fylt med Advokatbrev, pensjonsøking og plutselige tåreannfall, skulle tro jeg var 46 og i overgangsalderen. Men jeg er bare en sliten, bakfull nittenåring, som er litt trist å ikke klar til å være så voksen. Jeg skulle ønske jeg slapp å få nabovarsler når jeg spiser sushi med venner. Jeg skulle ønske jeg ikke trengte å lese i Norges lover. Jeg skulle ønske jeg ikke trengte å være sterk. Men av en eller annen grunn bærer jeg på en styrke som overasker til og med meg. Jeg vet ikke hvor jeg har det fra. Jeg trodde jeg var så sliten at en liten bris ville feid meg ned, men nå står jeg oppreist i full storm.

Jeg husker vi hadde en oppgave på skolen for noen år siden, der læreren spurte oss i klassen hva håp var for oss. For meg var håp ett negativt ord. Håp var noe jeg ikke benyttet meg av. Fordi skuffelse har ødelagt det positive i håp for min del. Jeg tror jeg følte da at all motgang og skuffelse ble bare større hvis jeg noen gang håpte på noe bedre. Men Tydeligvis er det noe håp i meg. Jeg ligger ikke i en krok, jeg har ikke gitt opp, selv om jeg er oppgitt. Kanskje det er noen der ute som håper for meg også. Kanskje det er andre sin styrke jeg lever på. Kanskje er jeg ikke alene i verden, selv om jeg ikke har foreldre. Jeg tror det er på tide at jeg innser at jeg faktisk håper på noe bedre. På tide jeg er ærlig mot meg selv, som er den verste jeg forteller sannheten til.

Plan For i Morgen:

* Dagdrømme en fin liten drøm om framtiden.

*Rydde litt Til Isabelle kommer

*Glede meg litt til Fanny kommer

* Glede meg Til Guro kommer

* Glede meg til å få stipend

* Glede meg litt (hvis jeg tør) til å flytte til København

* Prøve å presse meg inn i en kollokviegruppe.

* Hente Isabelle på båten.

* Prøve å ikke være så redd hvis det kommer noen tårer.

Jeg har fått meg ett liv i løpet de siste ukene. Jeg har begynt jobbe på samfundet, der skjenker jeg ølen din å serverer deg Kake. Kanskje jeg til og med får meg venner.. Planboka mi er ca full, med møter, jobbing, sykehus, og skole. Ikke at skolegangen min er så mye å skryte av for tiden. De siste to ukene har jeg sovet 4 timer i snitt hver natt. ( jeg brukte nesten ett kvarter på å finne det ut *stolt*) Burde egentlig gått til legen min, men når legen min har møt-opp-å-vent ordning har jeg mer lyst å putte to golfballer i rompa og springe på fjellet, rulle ned igjen, og dra på oregamikurs etterpå. å soving er BTW så oppskrytt, jeg har så god tid nå når jeg sover lite. Jeg kan lese bøker, se filmer, høre på cder tre ganger på rad, dusje i mer enn en time (fordi det ikke er kø på badet) og jeg kan bake, Jeg kan også rydde å vaske klær, men det er liksom ikke så arti, å blir bare prioritert i nød. Det negative med ikke sove er at jeg blir sliten, å siden jeg ikke går til legen, får jeg ikke syte til Runa lengre. Faen da, jeg elsker jo å syte. en annen ting er de mørke ringene under øynene, å siden jeg bruker briller blir de bare framhevet, Men det kan jo fikses, kan enten buste til håret å kjøre en sliten look, eller sminke meg. Men som oftest gjør jeg ingen av delene så folk tror sikkert bare det er slik jeg ser ut.

I dag skulle jeg møte Runa, men jeg måtte sette meg i dusjen i tre kvarter før jeg kom meg dit. (dit:drommis) Der klødde jeg henne på ryggen, leste dagbladet å drakk kaffe fra brasil, fikk også litt kjeft. etter drommis dro vi på Pair A Dice å kjøpte oss portobelloen. Prøvde å få med meg Clammis, men hun klaga bare på at jeg brukte penger på spise ute, å ville heller sitte på skolen med B. som hun synes er så kjekk. I går lo foresten jeg å Camilla i en halvtime i senga, vi lo så mye at milten hennes nesten sprakk ( Hun har Kyssesyken)

UUANsett, etterpå dro vi på Platekompaniet, å så på "alt" som var under 50-lappen. å jeg kikka litt på Charlotte Gainsbourg Plata. Bare fordi hun er så FIN. Musikken er ikke så bra. Konklusjonen er at jeg ikke skal kjøpe plata. Fordi jeg hører på plater, ikke ser på de.

Vi dro innom bunnpris, der han ene bunnprismannen hadde vært klumsete å knust ett glass med tomatsaus på gulvet. Jeg holdt på å kasteopp. Noe som egentlig var lurt, fordi da kjøpte jeg bare det jeg trengte, (Løk, Makkis, og Tomatsaus) å ikke det jeg hadde lyst på. (camel Natural, sur stjernemiks, eller vaniljesaus)

Når jeg kom hjem, lå jeg i fanget til Camilla å så frustrerte fruer. Jeg var overfølsom for lukter å var kvalm, camilla mente jeg var gravid, men jeg kunne berolige henne at det bare var mensen. som er dritunødvendig akkurat nå, Fordi det er vondt, å jeg får ikke sove. Men nå er jeg på min 5.kopp pukka-te å hører på Susanne Sundfør, så jeg skal nok overleve natten. i 5tiden kan jeg stå i dusjen i noen timer, før Anastacia står opp å dusjer etterfulgt av en sur camilla. å når klokken er 8 er de ute av huset. da kan jeg danse på loftet alene, spille høy musikk og støvsuge rundt alt rotet på gulvet. Hurra!

Harvest

I dag har vært en vanskelig dag. Kanskje fordi jeg ikke våknet i min egen seng. Eller kanskje fordi det har vært kaldt så lenge at jeg ikke kjenner kulden. Kanskje fordi jeg grudde meg litt til intervjuet likevel. Eller kanskje Det bare er mangel på søvn. Og følelser. Jeg liker å føle. selvfølgelig er det ikke alle følelsene som er like fine føle på, men jeg liker bedre å føle smerte enn å tenke det. Jeg føler jeg har mere kontroll hvis jeg kan føle. Jeg kan sette ord på følelser, men ikke på en tenkt følelse, en følelse som aldri ble følt.

Dagen har jo ikke vært spesielt vanskelig egentlig. Men alt har bare vært litt vanskeligere enn det bruker. Det er vanskeligere å smile, og bry seg om andre. Å le av morsomme ting.

Jeg leser i fine bøker, men klarer ikke å konsentrere meg om ordene. jeg ligger i sengen min å ser i taket, og de nakne damene er ikke like vakre som de bruker å være. De bare sier rare ting til meg. og jeg ser på gitaren min men orker ikke å plukke den opp. Så da er det meg, nakne damer som snakker rart og Neil Young som er de eneste her på loftet. Det har kommet sne på vinduet mitt. hvis det hadde gardiner hadde jeg dratt dem igjen. Gjemt sneen vekk. Å spist isbiter, som om det skulle vært helt normalt akkurat nå. Men jeg har ikke gardiner. Og jeg har ikke følelser i dag.

Kanskje de kommer i morgen.

Jeg likte bedre dagen i går jeg.

Jeg har helt glemt hva døgnrytme er for noe. så når jeg hørte vekkeklokken til Clammis, tenkte jeg at jeg kanskje burde legge meg. Jeg sto opp noen timer senere og kokte to egg, Camilla tvang meg til å spise opp begge, så jeg ble litt kvalm. Jeg har jo vært kvalm hver dag nå, i typ en uke. Derfor hadde jeg lyst til å kaste opp på henne, men siden hun er syk så gjorde jeg det ikke. Det er forresten ikke så gøy at Clammis er syk, fordi da har hun større grunn til å syte enn meg. FAEN DA!!

Jeg slapp å tvinge Camilla til å bli med på drommis i dag for å møte Runa. Jeg tror faktisk hun hadde litt lyst. Etter kaffe, dro vi på Pair A Dice å spiste veggisburger. det var Verdø.

Så gikk jeg og Camilla hjem. vi gikk og tok ikke bussen slik jeg pleier. gåing er fordi som prioriterer pengene feil. (les: for de som bruker de opp på lakserosa-nagle-ting) Men jeg vet ikke hva som gikk av meg, etter få timer med søvn var jeg litt sprek. Kanskje det kom av min overbegeistring angående håndtørkeren på Pair A Dice. Vi gikk innom mix-kiosken å kjøpte oss tragiske filmer, og innom kinon for å kjøpe godteri med Masse e-stoffer i.

Så tusla vi over broa, forbi samfundet og opp alle trappene til det lille krypinnet vårt på loftet i den skitne bygården i den forurensede gata vi bor i. (pustepause)

Etter å ha sett lavmålsunderholdning av de "beste" amerikanske seriene på TV, satte vi på en av de tragiske filmene vi hadde kjøpt, og når den var ferdig gikk jeg på rommet aa spilte litt pa gitaren. Men naa har alle lagt seg, og jeg maa være stille DET ER SÅ SYND PÅ MEG!!!! naa maa jeg bare sitte her, aa høre paa Pink Floyd kjempelavt. Saa fin musikk er nesten skammelig med lavt volum, fordi den fortjenes aa spilles skikkelig høyt. Men det kan jo ikke være saa veldig lavt da.. Det maa jo overdøve SNORKINGEN til camilla.

Jeg liker best naar jeg er syk. Punktum