I dag, da jeg skulle slenge meg på Bussen for å møte Runa, hentet jeg posten, der lå det to brev. Ett kjedelig ett, der det sto økonomi oppe i hjørnet, og ett håndskrevet ett, med Peacemerker på og ett fint bilde limt bak. Da jeg satte meg på bussen ved siden av en ganske illeluktende mann, åpnet jeg selvfølgelig det kjedelige først, slik at jeg kunne glede meg litt før jeg åpnet det andre.. Nedi konvolutten sto det ett ark med navnet mitt på og videre med fete bokstaver INKASSOVARSEL.

Æmmægæd! Jeg hadde lyst å lene meg inntil mannen, ta ett kraftig drag, å dø av stank.

Jeg åpnet det andre brevet, å ble glad da det lå en dropseske der, og ett fint koslig brev fra Rebecca. Verdø. Når jeg kom på drommis, satt Runa og Christer der.. Heldigvis kunne jeg syte litt, men de sa at det ikke var noe å syte for.. (derfor syter jeg her, fordi her sier ingen at det ikke er noe å syte for) Jeg synes inkassovarsel er skummelt.

Vi drakk litt kaffe, før vi dro på Sushi-bar og spiste Happyhour-Sushi... Så dro vi til den nye butikken ved Moxi, og jeg hadde lyst på alt, fordi den var full av slike ting som man ikke trenger. Jeg kjøpte ingenting da. Vi dro tilbake på drommis å møtte Hilda, det var kos, og etter det dro vi på mormors å møtte Schorte og Marie. Selvfølgelig var Christer og Andrea der også. Vi kosa oss mye, det var fin stemning og jeg lo å glemte helt om inkassoen min, jeg delte tilogmed dropseska mi med resten. Vi tenkte oss en tur innom Familien, men gudene ville det annerledes, derfor satt jeg Og Runa på 9a hjemover i tolvtiden. så nå sitter jeg her på loftet alene, å hører på fin musikk, skuer bort på inkassovarselen på bordet å drikker ett glass vann, bare fordi jeg blir så tørst av å lese at folk i Oslo syter over at de ikke kan drikke vannet sitt.